Vi er stolte av å ha dyktige dommere som representerer klubben både lokalt og på nasjonalt nivå. En av dem er vår kretsdommer Maliha Ahmady.
Søndag 6. september er hun en del av dommerteamet når NM-finalen for kvinner mellom Brann-Aalesund spilles på Ullevaal Stadion.
Vi har tatt en prat med henne om veien inn i dommerrollen, hva som motiverer henne, ambisjonene videre – og hvorfor hun mener flere, ikke minst unge jenter, bør gi dømming en sjanse.
Hvorfor valgte du å bli dommer?
– Jeg har selv bakgrunn som fotballspiller, og spilte helt opp til 2. divisjon for kvinner. Grunnen til at jeg startet som dommer var egentlig ganske tilfeldig – treneren min sendte meg på dommerkurs fordi jeg ikke kunne offside-regelen, samtidig som jeg spilte spiss.
Etter at jeg begynte å dømme litt som 14–15-åring, oppdaget jeg fort at jeg syntes det var veldig gøy. I tillegg var det jo ikke feil å kunne tjene litt lommepenger ved siden av.
Hva motiverer deg til å dømme?
– Noe av det som motiverer meg aller mest, er det fantastiske dommermiljøet vi har, både i Norge generelt og i Buskerud. Det å få gå i team med gode venner og kollegaer fra ulike deler av landet er faktisk noe av det jeg ser aller mest frem til ved hver kamp.
Samtidig må jeg si at det å være fotballdommer har utviklet meg enormt mye som person. På mange måter blir det en slags lederutdanning som det er vanskelig å få noe annet sted. Man lærer å ta raske beslutninger, kommunisere tydelig, håndtere press og ulike personligheter, stå i motgang og samtidig evaluere seg selv hele tiden.
Hva er dine ambisjoner som dommer?
– Mine ambisjoner er å bli FIFA-dommer og en dag få muligheten til å dømme internasjonalt. Det er et stort mål, men også noe som motiverer meg til å fortsette å utvikle meg og legge ned arbeidet som kreves.
Hvordan er livet som dommer, og hvordan klarer du å kombinere jobb og dømming?
– Livet som dommer kan til tider by på noen utfordringer og prioriteringer man må ta stilling til. I Norge er ikke fotballdømming fullt profesjonalisert ennå, så for de aller fleste av oss er dette noe vi gjør ved siden av en fulltidsjobb.
Jeg er utdannet siviløkonom og jobber i dag som økonomiansvarlig i Viva Bemanning. Det å kombinere fulltidsjobb med fotballdømming krever derfor at man er god på planlegging, struktur og fleksibilitet. Det hender for eksempel at jeg må ta jobbmøter fra en flyplass et eller annet sted i landet på vei til eller fra kamp.
Jeg er samtidig veldig heldig som har en arbeidsgiver som er støttende, fleksibel og som virkelig heier på dommersatsingen min. Det gjør det mye enklere å få de to delene av livet til å fungere sammen.
Hvordan er oppfølgingen fra forbundet?
– Oppfølgingen fra forbundet er veldig god. Vi har dyktige ressurspersoner rundt oss som følger oss opp både faglig, fysisk og mentalt.
Gjennom sesongen har vi flere samlinger, i tillegg til fysiske og teoretiske tester, for å sikre at vi holder nivået som forventes av oss. Vi får også tett oppfølging og evaluering av prestasjonene våre, slik at vi hele tiden vet hva vi gjør bra og hvilke områder vi kan utvikle videre.
Har du noen råd til de som vurderer å satse på å bli dommer?
– Bare prøv!
Man trenger ikke kunne alt før man starter – det lærer man underveis. Og man kommer til å gjøre feil. Det gjør også dommere på aller høyeste nivå. Det viktigste er hvordan man håndterer feilene og hva man lærer av dem.
Jeg tror også man må tørre å være litt ukomfortabel. Som dommer kommer man til å måtte ta upopulære avgjørelser, stå i press og møte sterke meninger. Men det er også noe av det som gjør at man utvikler seg utrolig mye som menneske.
Hvis man liker fotball, utfordringer og personlig utvikling, synes jeg absolutt man burde gi dømming en sjanse.
Er det noe du ønsker å trekke frem helt til slutt?
– Noe av det jeg kanskje synes er mest undervurdert med det å være dommer, er hvor mye man utvikler seg utenfor fotballbanen også.
Jeg har blitt bedre kjent med meg selv, blitt tryggere på egne beslutninger og lært mye om kommunikasjon, ledelse og hvordan mennesker reagerer under press.
Og så håper jeg at flere – spesielt unge jenter – vurderer å begynne å dømme. Man trenger forskjellige typer mennesker i dommerrollen. Du trenger ikke passe inn i én bestemt «dommertype». Det viktigste er at du er villig til å lære, jobbe hardt og tørre å være deg selv i rollen.
Vi ønsker Maliha Ahmady og resten av dommerteamet masse lykke til med NM-finalen på Ullevaal! En sterk prestasjon og en fin representasjon av Mjøndalen IF på en av de største arenaene i norsk fotball.
Vi håper historien hennes kan inspirere nye dommere i klubben – og vise hvilke muligheter som finnes for dem som ønsker å satse.
